Nyheter

Hver dag jobber vi og jobber. Vi vil føle oss slitne og noen ganger vil vi føle oss forvirret over livet. Så her hentet vi noen vakre artikler fra Internett for å dele med deg.

Artikkel 1. Grip dagen og lev i nåtiden

Er du en som sier følgende setninger mye? "Om et øyeblikk", "Jeg skal gjøre det senere" eller "Jeg skal gjøre det i morgen".

Hvis du er det, vennligst fjern dem fra vokabularet ditt umiddelbart og grip dagen! Hvorfor? Fordi vi aldri vet hvor mye tid vi har igjen — og det er viktig at vi bruker hver eneste bit av den!

Barna dine er bare babyer og små for ett øyeblikk! Ta bilder! Lag videoer! Gå på bakken og lek med dem! Unngå å si "Nei", "Så snart jeg er ferdig" eller andre forsinkelser.

Vær en god venn! Gjør besøk! Ring! Send kort! Tilby hjelp! Og pass på at du lar vennene dine få vite hvor mye de betyr for deg!

Vær den beste sønnen eller datteren du kan! Akkurat som med vennene dine – ta kontakt når det er mulig! Fortell foreldrene dine hvor mye du elsker dem!

Vær en god kjæledyrseier! Sørg for at du gir dem mye oppmerksomhet og vis dem mye kjærlighet!

Og sist, men ikke minst - gi slipp på negativiteten! Ikke kast bort ett sekund på hatefulle eller negative følelser! La det hele gå og lev for øyeblikket – ikke for fortiden! Sørg for å leve hvert sekund som om det var ditt siste!

Artikkel 2. Solnedgang

Vi hadde en bemerkelsesverdig solnedgang en dag i november i fjor.

Jeg gikk i en eng, kilden til en liten bekk, da solen, rett før nedgang, etter en kald grå dag, nådde et klart lag i horisonten. Det mykeste og klareste kveldssolen falt på det tørre gresset, på grenene på trærne i den motsatte horisonten og på løvet av buskeikene i åssiden, mens våre skygger strakte seg lenge over engen østover, som om vi bare var fliser i bjelkene. Det var et så vakkert syn at vi ikke kunne ha forestilt oss et øyeblikk før, og luften var så varm og rolig at det ikke trengtes noe for å lage et paradis av den engen.

Solen gikk ned på den pensjonerte engen, der ingen hus var synlig, med all den herlighet og prakt som den overøste byer, slik den aldri har gått ned før. Det var bare en enslig myrhauk som hadde vingene forgylt av det gylne lyset. En eremitt så ut fra hytta hans, og en liten svart-året bekk snirklet seg gjennom myra. Mens vi gikk i det rene og strålende lyset som forgylte det visne gresset og bladene, trodde jeg at jeg aldri hadde blitt badet i en slik gylden flom, og aldri ville gjøre det igjen.

Så, mine venner, nyt hver dag!